Pressemelding

En internasjonal rapport om media og den globale migrasjon- og flyktningkrisen viser at journalister ofte ikke klarer å fortelle hele historien og rutinemessig faller i propagandafellene til politikerne.

Rapporten ”Moving Stories” er utgitt av Ethical Journalism Network (EJN) og er en oversikt over mediedekningen av migrasjon i EU og 14 land over hele verden. Den ble lansert i forbindelse med den internasjonale migrasjonsdagen 18. desember 2015.

-Rundt om i verden er ofte mediedekningen politisk ledet med journalister som følger en agenda dominert av løst språk og snakk om invasjon og svermer, sier Aidan White, direktør for EJN. -Men noen ganger er historien kantet med menneskelighet, medfølelse og fokus på lidelsene til de involverte.

Hovedpoenger i den 100-siders rapporten:

  • Tapte muligheter: Hvordan journalister og media i Europa feilet når det gjaldt å slå alarm om en nært forestående strøm av mennesker som flykter fra krigene i Syria og Irak, selv om historien var der for å bli fortalt et år før krisen brøt ut i 2015;
  • Hatspråk: Hvordan opprørende anti-migrant eller anti-muslimske uttalelser fra politikere som Donald Trump i USA og enkelte europeiske ledere har fyrt opp under økende offentlig bekymring og kapret mediedekningen;
  • Svekkede standarder: Hvordan media ikke klarer å gi detaljert og troverdig informasjon om flyktningkrisen på grunn av mangel på redaksjonelle ressurser eller velinformerte journalister som er i stand til å gi en følsom rapportering som går i dybden;
  • Sensasjon: Hvor mye journalistikk er drevet av overdrivelse, intoleranse og forvrengning i media i forvirring over hva som er de riktige ordene for å beskrive innvandrere, flyktninger og asylsøkere.

Rapporten anbefaler at media finner spesialiserte journalister til å dekke migrasjon. Den oppfordrer også til omfattende intern opplæring i hele bransjen når det gjelder spørsmål knyttet til migrasjon og problemer med hatspråk; å bedre forbindelser til migrant- og flyktninggrupper; og til økt sysselsetting av journalister fra etniske minoriteter for å styrke mangfoldet i redaksjonene.

Rapporten belyser hvordan mediedekningen – mye av den negativ og fokusert på antallet migranter i bevegelse –  tok en dramatisk vending med dødsfallet til den lille gutten Aylan Kurdi og publisering av bildene av den døde kroppen hans på en strand i Tyrkia. Fra det øyeblikket våknet journalistikken opp til den menneskelige tragedien i historien om migrasjon.

I forordet til rapporten oppsummerer Jan Egeland, generalsekretær i Flyktninghjelpen, utfordringen til media: “Det er ikke bare mangel på menneskelighet på nyhetsagendaen eller et spørsmål om flaks eller om mer omsorg for noen mennesker på bekostning av andre, »sier han. “Vi trenger en bredere linse for å se hva som egentlig skjer.”

Mangel på et bredere perspektiv fører ofte til at media går glipp av sammenhengen mellom migrasjon og menneskelig utvikling. Journalister overser lett viktige undersøkelser som viser hvordan migrasjon, til tross for kortsiktige utfordringer, er gunstig for økonomisk og kulturell utvikling på lengre sikt.

Ifølge rapporten: “Det er en tendens, både blant mange politikere og i deler av de viktigste media, til å klumpe sammen migranter og presentere dem som en tilsynelatende endeløs strøm av folk som vil stjele jobber, bli en byrde for staten og true livsstilen lokalt. Slik rapportering er ikke bare gal; den er også uærlig. Migranter gir ofte enorme fordeler til de landene de kommer til. ”

Rapporten undersøker mediedekning i en rekke ulike land. Fra Australia – et land bygget av migranter, der media kjemper for å bruke velmenende vær varsom-regler for journalistisk praksis i et giftig politisk klima – til Nepal og Gambia, som er eksportører av arbeidskraft. I disse landene har sensur eller mangel på ressurser – eller en kombinasjon av begge deler – i hovedsak skylden for mangelfull dekning.

Rapportene om migrasjon i Kina, India og Brasil forteller en annen historie. Selv om et stort antall mennesker reiser fra hvert av disse landene, er hovedfokus på intern migrasjon, et globalt fenomen ofte ignorert av de viktigste media som involverer millioner og krymper de internasjonale tallene for migranter. Den største bevegelsen av mennesker i historien har funnet sted i Kina i løpet av de siste 35 årene.

I Afrika – mens overskrifter ofte fokusere på at folk forlater kontinentet og er på vei nordover – er det også migrasjon mellom land, med mange mennesker fra fattige sentrale regionene på vei til Sør-Afrika, et land hvor media også har problemer med fremmedfrykt og statlig press.

I Europa, hvor migrasjon og flyktningspørsmål har gått utover europeisk enhet, kjemper media for å gi en balansert dekning når politiske ledere svarer med en blanding av fordommer og panikk – noen annonserer at de bare vil ha kristne innvandrere, mens andre planlegger å bygge murer og piggtrådgjerder.

Rapporten ser på Bulgaria, der media har latt sensasjonalisme dominere rapporteringen om migrasjon – og Italia, der hatspråk oppveies av et spesiallaget etisk charter for media. I Storbritannia-rapporten kommer det fram at historien ofte blir fortalt uten en følelse for målestokk eller balanse, med omfattende rapportering om situasjonen for menneskene i en liten flyktningleir i Calais.

I Tyrkia, som mange europeiske politikere ser som et nøkkelland for å stanse den videre strømmen av migranter, er de fleste media under tommelen på en regjering som straffer journalister med avvikende meninger, slik at offentlig debatt er begrenset. I Libanon, der millioner av flyktninger fra krigsherjede Syria holder til, hjelper det ikke at mange i media blander  fakta og meninger.

I USA har den kontroversielle republikanske presidentkandidaten Donald Trump gjort migrasjon til et eksplosivt tema. Media har fokusert på hete, ofte rasistiske uttalelser som tilslører noe av den fine journalistikken som gir en sårt tiltrengt kontekst. Sør for grensen, lider media i Mexico under upassende politisk press og selvsensur.

-Flyktningkrisen kommer ikke til å forsvinne, sier White, – og det har aldri vært et større behov for nyttig og pålitelig informasjon om hvor sammensatt migrasjon er. Men som denne rapporten viser, hvis det skal skje, må vi styrke det journalistiske håndverket. “

For mer informasjon, kontakt:

Tom Law – EJNs kommunikasjonsarbeider – tlaw @ethicaljournalismnetwork.org – Mobil: +44 (0) 7594270633

Aidan White – EJNs Direktør – aidanpatrickwhit @gmail.com

Om Nettverk for etisk journalistikk (Ethical Journalism Network (EJN)):

EJN er et enestående initiativ for å fremme en etisk renessanse basert på åpenhet, selvregulering og godt styresett.

EJN fremmer etikk, godt styresett og uavhengig regulering av medieinnhold.

EJN ble dannet i 2011 som en profesjonell kampanje for å bringe sammen eiere, redaktører og medieansatte for å styrke det journalistiske håndverket.

EJN fungerer på tvers av alle plattformer og støtter samarbeid på nasjonalt og internasjonalt nivå mellom media, journalistiske støttegrupper og folk flest.

Nettsted: www.ethicaljournalismnetwork.org

 

Migrants and refugees in the Greek island of Lesbos. © IOM/Amanda Nero 2015

Migrants and refugees in the Greek island of Lesbos. © IOM/Amanda Nero 2015

Bidragsytere som kan være tilgjengelig for intervju:

EU: Tony Bunyan er en undersøkende journalist og forfatter. Han har spesialisert seg på justissektoren, borgerrettigheter, stater og informasjonsfrihet i EU og har vært direktør for Statewatch siden 1991. Avisen “European Voice” valgt ham som en av de “Ev 50” – en av de femti mest innflytelsesrike mennesker i EU og han har også fått menneskerettighetsprisen Liberty.

Bulgaria: Rossen Bossev er journalist i Capital Weekly i Sofia, Bulgaria. Han skriver om rettsvesen, politi og menneskerettighetsspørsmål. Han er to ganger blitt tildelt pris på den internasjonale dagen for rett til informasjon for bruk av offentlighetsloven i sine undersøkelser.

Maria Cheresehva er en kommunikasjonsekspert og frilansjournalist. Hun jobber frivillig for å hjelpe og integrere flyktninger og migranter, og hun er en forkjemper for menneskerettigheter. Hun har vært redaktør i Enterprise, Infostock og Evropa.

Italia: Yasha Maccanico har vært forsker, og har rapportert om utviklingen når det gjelder borgerrettigheter i sørvestlige Europa for Statewatch siden 1998. Han er for tiden stipendiat ved University of Bristol.

Tyrkia: Elif Ince er en journalist i Istanbul som har fått flere priser for sin rapportering om spørsmål knyttet til byutvikling og miljø. Hun har vært med på å grunnlegge et kartleggingsprosjekt som har som mål å undersøke forholdet mellom kapital og makt i Tyrkia.

Storbritannia: Zak Suffee er forsker ved Statewatch med justissektoren og innenriks som spesiale. Hun arbeider også for tiden med en doktorgrad ved Kings College London. Hun har jobbet mye med kommunikasjon og media og migrasjon og politikk.

Australia: Christopher Warren er en australsk journalist. Han er for tiden tilknyttet Stanford University i USA. Han er tidligere Federal Secretary i Media, Entertainment & Arts Alliance i Australia og president i den internasjonale journalistføderasjonen (IFJ).

Brasil: Jan Rocha i Sao Paolo, er tidligere korrespondent for The Guardian og BBC World Service. Hun har bodd i Brasil i mange år, har skrevet flere bøker om landet og har reist mye rundt. Hun er særlig involvert miljøspørsmål og har fulgt arbeidsmigranter og bosetninger i Amazonas-regionen.

Kina: Violet Law er en journalist i Hong Kong som har skrevet for Los Angeles Times og andre amerikanske aviser. Hun er flytende i mandarin og engelsk, og har rapportert om politiske, sosiale og økonomiske forhold i Kina. Hun dekket de siste protestene i Hong Kong,  og følger nøye demografiske endringer i Kina.

Vest-Afrika: Gambia: Lamin Jaiteh har vært journalist og programlederen i 17 år. Han har jobbet for Gambia Radio og TV  1998-2006, og er nå en frilansjournalist, bosatt i London, UK. Han produserer også et ukentlig TV PROGRAM (Interface Gambia TV) på BEN TV på SKY kanal 182.

India: Pramila Krishnan, i Chennai, står for et ukentlig show på TV News 7 Tamil som fokuserer på sosiale problemer. Hun arbeider også med filmdokumentarer, og har bidratt i en rekke aviser og magasiner i sørlige India, hovedsakelig ved å skrive om om sosiale og miljømessige forhold. Hun er en regelmessig bidragsyter til Climate News Network. www.climatenewsnetwork.

Libanon: Magda Abu-Fadil er direktør for Media Unlimited, og en veteran utenrikskorrespondent/redaktør som har jobbet med Agence France-Presse, United Press International, Asharq Al-Awsat, Al Riyadh, Defense News, Events og the Middle East. Hun har grunnlagt et opplæringsprogram ved The American University of Beirut, og blogger for Huffington Post.

Mexico: Elva Narcia er en spesialist på medieutvikling med profesjonell arbeidserfaring fra Norge, Spania, Storbritannia, Mexico, Etiopia, Afghanistan, Pakistan og Sør-Sudan. Hun er grunnlegger og direktør for Glifos Comunicaciones, det første kommunikasjonsbyrå i Latin-Amerika som arbeider med media for utvikling. I 15 år var hun en prisvinnende senior journalist i BBC World Service.

Nepal: Om Astha Rai skriver hovedsakelig for Nepali Times i Kathmandu. Han dekker aktuelle saker, miljø, klimaendringer og migrasjon, og vant nylig en nasjonal pris for en sak om psykiske problemer hos nepalske arbeidsinnvandrere som vender hjem.

Sør-Afrika: Anton Harber er professor i journalistikk ved University of the Witwatersrand, Johannesburg. Han var grunnlegger og redaktør for anti-apartheid avisen Weekly Mail (nå Mail & Guardian). Han er styremedlem i Global Investigative Journalism Network (GIJN. Han er forfatter av Diepsloot (Jonathan Ball, 2011).

USA: Bill Orme er et strategisk kommunikasjonsrådgiver og tidligere journalist, som har dekket problemer knyttet til migrasjon som korrespondent i Mexico for The Washington Post og The Economist og i Midtøsten for The New York Times. Han var direktør for Committee to Protect Journalists (CPJ), og ekstern kommunikasjonssjef for United Nations Development Programme (UNDP). Han er i dag FN-representant for Global Forum for Media Development (GFMD).

Browse the report

Related Content